Kor trykker skoen i tenestene våre til barn, unge og deira familiar?

 

Samhandling på tvers. Prosessar for kontinuerleg forbetringKvalitet.

Bak alle desse litt uklare orda og omgrepa som stadig dukkar opp, ligg eit oppriktig ønske om å gi brukarane våre så gode og treffsikre tenester som mogleg. Men korleis kan vi vite kva som gir kvalitet?

– Vi som jobbar i tenestene retta mot barn og deira familiar kan finne mange gode løysingar når vi sit samla rundt eit møtebord. Men det er ikkje sikkert brukarane har den same oppfatninga som oss – og nettopp her kjem SKO-studien inn, seier Signe Christensen, tverrfagleg rådgivar for Oppvekst i Os, og snart Bjørnafjorden, kommune.

Signe Christensen, tverrfagleg rådgivar Oppvekst, er prosjektleiar for gjennomføringa av SKO-studien i framtidige Bjørnafjorden kommune. (Foto: Midtsiden)

SKO-studien står for Samhandling og kvalitet i kommunale tjenester for barn, unge og deres familier, og er eit nasjonalt forskingsprosjekt som skal undersøke ulike faktorar knytt til tenester retta mot barn, unge og deira familiar. 33 ulike norske kommunar deltar.
Forskningsprosjektet starta opp i 2014, og skal vere ferdig innan 2020. Regionalt kunnskapssenter for barn og unge, Nord (RKBU Nord) ved Universitetet i Tromsø gjennomfører studien.

– Så mange tilbakemeldingar som mogleg

Forskingsprosjektet blir gjennomført ved hjelp av spørjeskjema til leiarar, tilsette og brukarar av dei forskjellige tenestene. Kvar kommune får tilbakemelding for sine tenester, slik at dei kan ta utgangspunkt i sine eigne, konkrete resultat.

Brukarane svarar anonymt, og det er forskarane bak studien som samanstiller svara og lagar rapporten for Bjørnafjorden kommune.

For framtidige Bjørnafjorden kommune sin del starta studien måndag 2. september, og varar i seks veker. Tilsette i barneverntenesta, PPT, helsestasjon for barn, jordmortenesta, familieteamet, ergo- og fysioterapitenesta og Varafjell avlastningssenter skal svare på ei medarbeidarundersøking.
Brukarane av dei ulike tenestene får spørjeskjema på papir, anten direkte frå ein tilsett eller ved at det ligg tilgjengeleg på venterom eller liknande. Brukaren fyller ut skjemaet heilt anonymt og legg det i konvolutten som følgjer med. Alle svarskjema blir sende til forskarane som står bak SKO-studien, utan at tilsette i Bjørnafjorden kommune kan sjå kva han eller ho har svart.

Christensen oppmodar alle tilsette til å legge til rette for at brukarane får tid og høve til å svare og levere spørjeskjemaet.

– Vi vil ha så mange svar som mogleg. Vi ventar at alle tilsette i dei aktuelle tenestene svarar på undersøkinga. I tillegg er det viktig at vi alle oppmodar brukarane til å svare på brukardelen av undersøkinga. Vi er ute etter alle typar tilbakemeldingar – positive, negative eller nøytrale. Poenget er jo nettopp å få eit så rett bilete som mogleg av situasjonen, seier Christensen.

Samanliknar svar

For å finne ut korleis tenestene våre faktisk er, samanliknar forskarane både brukarane sine synspunkt, fagpersonar si vurdering og objektive indikatorar som folkehelseprofil, elevundersøkinga og annan statistikk. Undersøkinga skal mellom anna finne ut korleis dei tilsette opplever arbeidet sitt, samhandling, leiing og kvaliteten på tenestene vi leverer. Spørjeskjemaet dekker òg faktorar som utbrentheit og jobbengasjement.
Brukarane blir spurde om kor tilfredse dei er med dei aktuelle tenestene, korleis samarbeidet fungerer, korleis dei har blitt møtt og om informasjon og råd dei har fått.
Forskarane samanliknar deretter svara frå dei tilsette med svara frå brukarane, for å sjå om det er ein samanheng mellom dei tilsette og brukarane si vurdering av kvaliteten på tenestetilbodet.

Gir motivasjon og retning for vegen vidare

SKO-forskarane definerer «kvalitet i tenestene» på denne måten:

  • Tenestene er verknadsfulle
  • Tenestene utnyttar ressursane sine på ein god måte
  • Tenestene har godt tilgjenge
  • Tenestene involverer brukarar
  • Tenestene er samordna og prega av kontinuitet
  • Tenestene er trygge

– Det er spennande å samanlikne svar frå oss tilsette med svar frå brukarane. Og det gir både motivasjon og retning for arbeidet vårt når vi veit at vi tar tak i det som er viktigast og mest effektivt, seier Christensen.